Kålrottrykk/ Rutabaga stamp

•oktober 2, 2009 • 3 kommentarer

Jeg har ei lita driftig frøken her  i huset. Den lille frøkna kom hjem onsdag fra skolen og fortalte at de hadde fått en slags lekse, dvs, det var ikke en ordentlig lekse, men læreren hadde sagt at de kunne kanskje gjøre dette hjemme om de fikk lov… Og jeg sier ikke nei til morsomme lekser, lettbedt som jeg er. Leksa bestod i å lage potettrykk! Det var bare et lite men her… Våre hjemmedyrkede poteter er i år å regne som hellige. Den h….jordrotta hadde forsynt seg nokså grovt av avlingen. Dermed fristet det ikke så veldig å bruke av den til potettrykk…, men man er da ikke rådløs! Neida, vi lusket ikke bort til naboen, men ut gikk vi. I kjøkkenhagen her gror det meste, og kålrotavlingen var målet. Vi hadde ikke regnet med å få opp en eneste plante av kålrot, for frøene var flere år gamle. Dermed ble det sådd for tett og tynninga uteble… Så etter å ha høstet det som egnet seg som føde, så står det igjen noen underlige skruer i kjøkkenhagen. En av disse fikk komme inn på onsdag. Et snitt på langs og så var dattera utstyrt med tusj, kniv, maling og bomullslerret. Hun studerte først bitene og så kom vi på at de lignet en sommerfugl! Ikke annet å gjøre enn å tegne noen mønster på vingene og skjære ut. Fingernem er hun også for blant avskjæret var det bare kålrot og ingen fingertupper. Ikke så mye som en liten bloddråpe ble ofret under utskjæringene. Det nærmet seg leggetid, så noen grundige fargevalg ble det ikke tid til. På arbeidsbenken stod det akrylmaling i blått og gull, etter mine siste strøk med penselen, så da var fargevalget gjort. Hun malte flatene og trykket! Det ble så fint. Nå har det hengt til tørk, vært med på skolen og blitt krøllete, og nå venter sommerfuglene bare på å få følehorn. Det må sommerfugler ha, mente frøkna. Jeg fikk likevel gjennomslag for å tørke resten av bildet først. «Og så må navnet mitt stå på!» Det må det, men det kan også vente til følehornene er på plass. Her er det foreløpige bildet. Er det ikke sjarmerende, sånn i sin enkelhet. Kålrottrykk, altså. Hvorfor skal poteten få så mye heder og ære når kålrota gjør jobben like bra, eller til og med bedre?

006

 

In english

I have a little miss in the house. This little lady came home from school wednesday, claiming to have some kind of homework, that is, not real homework, but her teatcher had said they could do it at home if they were allowed…With me, there is no no-answer when it comes to fun homework! The «homework» was to make potato stamp.  Just a tiny problem occured here…Our kitchen garden has had an unwelcomming guest this year. A rat or two have had a party amongst our potatoes (and carrots as well, Grrrrrrrrrrrrr), so I didn’t feel to keen to use my precious potatoes for stamping. Do we give up the idea there? No, we don’t. We grow rutabagas (or Swede or yellow turnip if that makes more sense) as well. The seed where quite old, so we didn’t expect any of them to germinate, so they grew up just too thight or intimate and developed strange shapes. We have harvested those suitable for food and the weird small ones are left outside. We found a perfect little one, which we cut lengthwise. My daughter then saw it could make a butterfly, so she drew and carved out wingpatterns on the two pieces. I was close to bedtime, so chosing colors was doen by finding those boxes that was left down at my workning table from my last painting. Acryl in blue and gold, no discussion about that (her choice would have been yellow, but that’ll be nex time!). She painted the cut edges and stamped. Three butterflies in  mixed colors. She claimed to make feelers on them, I agreed, but talked her into drying the rest first, painting the feelers on later.  So her is the painting as it is today after beeing brought to school yesterday. Not as flat as i was, but very charming! Why do the potato also get the honor, when the rutabaga can do the job even better?

Reklamer

Ny «må ha» soppfargingsbok / New «must have» mushroom dye book

•september 27, 2009 • 1 kommentar

 

003 I går fikk jeg pakke i posen, og den pakken kom fra Sverige! Pakken kom langt raskere enn jeg kunne ha håpet på. Tre dager etter at jeg bestilte den på nettet var altså «Färgsvampar & svampfärgning» i hendene mine. Forfattere er  Hjördis Lundmark og Hans Marklund,  begge erfarne svenske soppfargere. Hans er også biolog, noe som gjør at boka faktisk fremstår som en bestemmelsesbok i tillegg til å være en bok om soppfarging. Boka har ca 300 sider, hvorav 185 av sidene er beskrivelser av ulike fargesopper og hvilke farger de gir. De beskriver ca 100 ulike fargesopper, hvor ca 20 er kjuker of muslinger og ca 20 forskjellige Cortinariusarter. Nå kan jeg bare glede meg til neste soppsesong, for da skal jeg bli en Cortinariusekspert, nemlig!

Bokas første del inneholder sider om historikken til soppfarginga, og du kan lese om hva sopp er, hva fargestoffer er, hva farging er, hvilke fargestoffer som finnes i sopp og fargekjemi. Rødlistearter (trua sopparter) og giftige arter er nevnt spesielt, og det føltes godt for en biolog å se et slikt fokus i ei soppfargingsbok!Hoveddelen av boka er artsbeskrivelser som tar for seg bilder av arten og beskrivelser av den slik at den fungerer som en bestemmelsesbok. Hver art er beskrevet med kjennetegn,utbredelse, vekstsesong,voksested, plukking og rensing. Hver art er merket med hvor god fargesopp den er på en skala fra 1 til 3. De har gjort forsøk  med lysektehet og dette er merket i et system fra 1 til 6. Stort sett er det brukt alun og vinsten  som beisemiddel, noen er også vist uten beising. Boka viser bilde av ulike fargebad med ulik pH der dette har betydning for farga dette setter på garnet. Artene er merket om de er er nært truet eller truet av utryddelse, om de er matsopper eller giftsopper.  Bildene i boka er et kapittel for seg selv. De er delikate, med gode farger og absolutt informative. Jeg synes det er helt greit å  lese på svensk, men selv om du ikke liker å lese svensk er boka informativ nok ut fra bilder og symboler. Hver art er avbildet på voksested og i atelier. Ferdig farget garn er også avbildet, gjerne med flere beiser og flere fargebad. Siste del av boka viser farging av andre fibre enn ull. Den viser ulike metoder for plukking, oppbevaring og hvilke faktorer som kan påvirke fargeresultatet.

Dette er en MÅ-HA-BOK for den som vil begi seg ut i soppfarginga, eller for den som har drevet med dette en stund. Den gir deg basiskunnskapen og litt til, og åpner dørene for en ytterligere eksperimentering med sopp og farger. Jeg sendte en e-post til Hjödis Marklund, og fikk boka i posten tre dager senere. Boka kostet 330 kroner og så kommer porto på 150 kroner i tillegg. Boka er verdt hver eneste krone, så ble du fristet, kan du gå inn på Hjördis egen hjemmeside og bestille boka.

 005

I got this book in my mail yesterday! It’s a new book on Dye mushrooms and mushroom dyeing. The book is written in swedish and has the title «Färgsvampar & svampfärgning». It is written by Hjördis Lundmark and Hans Marklund, both experienced Swedish mushroom dyers. The book has almost 300 pages, of which 185 pages of different dye mushrooms and the colors y. There ou get from these. There are about 100 different dye mushrooms, among about 20 different polypores and 20 different Cortinarius mushrooms. Most species are found in Scandinavia, but the book also show some from other parts of Europe, north America and Australia. This is really a must-have-book for the mushroomdyer. Even with no knowledge of swedish language I think this book could be helpfull to all mushroom dyers. It’s informative through photos and symbols, and names are given in latin. That’s even to great help for a norwegian reader!

A description of the book can be  made by separation into three parts. The first part concerns mushroom dyeing history, mushroom knowlegde, you get to know more (at least more than I knew) about dyeing colors and dyeing. This section also gives you knowledge of threatened species, so your dyeing won’t reduce the number of mushroom species we have 🙂 .  The second part of the book are species descriptions, with excellent photos both in nature and in studio. Each species have been dyed with cream og tartar and/or alun mordants, and some are also shown dyed without mordants. Different colors are show if pH has an effect on color, and there are also show gradients from first dyebath to later versions. Ervery species are graded for their suitability as dyeing muchrooms, and the color fastness are judged by a 1 to 6 value system.  The last part of the book is devoted to dyeing of other materials than wool, how to collect and prepare mushroom for dyeing.

Did this reading make you long for getting your hands on this book, visit the homepage of the author, and you will find an e-mailadress to Hjördis.

African Touch

•september 24, 2009 • 3 kommentarer

217

Der det er plass til garn er det plass til mer skjøre ting også – garn er nemlig utmerket til emballasje. Kjekt å huske på, for da er det bare å kjøpe en liten knuselig gjenstand, og så er det rett og slett nødvendig å handle litt mer garn 😉 Gjenbruk, vet du, først emballasje, deretter ren nytelse gjennom lukt, berøring og planlegging, så gleden av å ha garnet på pinnene, og så kommer bruken og evt gjenbruken etter det igjen. Garn er altså et fantastisk produkt. Nå var det ikke mye african touch over dette. Men, det ligger en butikk i København (og en i Stockholm) som heter African Touch. Denne ligger like nordvest for Nørrepost stasjon ( ikke langt fra Uldstedet om er på vei dit). Jeg skulle jo ikke tatt fly til København, tenkte jeg da jeg kom inn i den butikken. Det var virkelig essensen av Afrika. Selv har jeg hovedfag  i biologi fra Madagaskar og ett steg inn i butikken så var jeg tilbake der nede mentalt. Jeg kjente stemningen og luktene igjen, selv om jeg befant meg i Danmark og slett ikke i Afrika. African Touch selger keramikk, tekstiler maskintrykte, handmalte og potettrykket, sjokolade, lys, bastkurver, trefigurer, noen møbler og mye mer. Afrika, og da særlig Madagaskar er for meg kilden til gjenbruk. Det er mennesker som lager vakre, kunstferdige produkter der av hva som helst. I denne butikken selger de blikkboksbiler fra Madagaskar – lekebiler lagd av tomatemballasje, oljekanner eller hva det skulle være, de selger fat og skåler laget av ledningsrester og småmøbler av brukte jernbanesviller i teak. Butikken virker å ha et bevisst forhold til tropisk trevirke, og det lille andre de selger av møbler fra regnskogstrevirke skal visstnok komme fra godkjent og sertifisert skogsdrift i Zimbabwe. Utenom Zimbabwe og Madagaskar kommer varene fra Kenya og Sør- Afrika. Det er små foretak og ingen mellomledd mellom produsent og butikken, så har kan man handle med god samvittighet og vite at det ikke er noen fordyrende mellomledd – det er butikken og produsenten som får fortjensten. De henter varene selv og frakter de nordover i kontainere. Jeg tror de selger varene fra nettsiden sin (svensk hovedside) også, ettersom det ligger ute en del priser og bilder av produktene der.  Jeg falt for et sett med keramikk fra Zimbabwe, men turte ikke ta sjansen på for mye keramikk i bagasjen. Fire små skåler fikk likevel være med som forsøkskaniner.  Her passer de på noen nusselige små knapper jeg kom over på Sommerfuglen.

225

227De hadde knapper på African Touch også…, og da selvsagt med afrikanske dyr. Måtte bare ha disse, men de hadde et helt stativ fullt med lekre knapper i keramikk, lagd i Sør Afrika. Minstemann hjalp meg å pakke ut, og han sa » Vær så snill Mamma, kan du ikke strikke meg noe med den boffelen på». «Bøffel, lille vennn». » Nei, jeg  vil at den der skal hete Boffel» svarte gutten. Sånn blir det. Han skal få noe med «boffelknapp» på.  Disse knappene viste han stolt frem til sine storesøsken som tvert hev seg på bølgen. Da blir det elefant til storebror og leopard til storesøster. Så populære knapper har jeg ikke hatt før! Lurer på hva jeg skal sette dem på? Forslag?

 

 

226Tørka frukt med tynne utskjæringer – jeg synes disse har en herlig farge. Frukten kommer fra treet  Strychnos spinosa og kalles også Monkey apple. Diameteren på en frukt er 10-12 cm.

 

 

 

 

237Noen tekstiler fikk også bli med hjem. Først et bilde i potettrykk. Her er et lite utsnitt av bildet, Guinea fowl, er hovedmotivet.

 

 

 

 

 

232Jeg aner ikke hva jeg skal bruke min meter med elefantstoff til, men det var så fristende at jeg bare mått ha med en lite meter hjem. Godt å ha noe en kan gruble på? Ikke sant?

 

 

 

In english

In Copenhagen,just across the street north west of Nørreport station lies this adorable shop, called African Touch. They buy the products direkty from the producer which lower the prices on excellent products at same time as the producer and the shop both get well paid. The shop brings the products from Africa to the shop by them selves as well. Zimbabwe, Kenya, South Africa and Madagascar are the main countries they get the products from. I’m a biologist with my master degree on deforestation of Madagascar. Taking one step into this shop, was to take a dive into african passion and crafts, and I actually felt the smell of the madagascar markedplace come into my head as I entered the store even if it was not there. Pay this shop a visit next time you are in Copenhagen og Stockholm (the owners live and has a shop there as well). The photos can speak for them selves I think, they show what I brought back home from this store.

Med i kofferten fra København var…/ Brought home from Copenhagen were…

•september 23, 2009 • 3 kommentarer

masse spennende saker.  Jeg trives ikke i motebutikkene på Støget, så det er ikke der du finner meg på handletur i København. Du vil neppe finne meg på Strikkeboden, som ligger i Krystalgade, heller. Den var fristende utenpå, men like fristende inni som en sur plomme.  Bak disken her var det en uhøflig dame som ikke var det minste interessert i verken å selge eller snakke om garn. Merkelig oppførsel når man arbeider i en garnbutikk spør du meg. En annen potensiell kunde kom også inn i butikken mens jeg var der. Den dama fikk samme behandling som meg og forlot butikken raskt.  En tredje dame var innom og spurte om åpningstider og fikk bekjed om at det stod på døra, hvorpå kunden svarer at det står 11 på døra og at klokka nå er kvart på elleve. Dama bak disken svarer da at hun åpner når det passer henne. Og det var ikke sagt med et smil om munnen. Jeg gikk like etter, uten å legge igjen en eneste dansk krone. «Hvilket garn er dette? » og » hvilken produsent er dette fra?»  Svaret var at garnet hang der, og jeg kunne se selv. Det nevnte garnet var fristende, men  umerket, og det var i grunnen årsaken til at jeg spurte…Nei, takke meg til blide damer eller menn som tar seg bryet med å selge garnet de har i butikken sin. Vil man ikke selge garn , så selger man ikke garn. Sånn er det med den saken.

Skal du kjøpe garn i København, eller bare nyte synet eller lukten av garn, så vil jeg heller anbefale «Uldstedet» i Fiolgade og «Sommerfuglen» ved Vannkilden. Begge garnbutikker med god service, godt garn å ta på, lukte på og kjøpe med seg.  Ta gjerne turen innom der om du skal til byen. 

247Ruzickagarn fra Marl & Knops solgt  i poser med 4 farger, med 100g av hver for ca 300 norske kroner, det kunne jeg jo ikke la gå fra meg. 

 

 

 

 

252

248Garnet fra Isager fristet også. Jeg har ikke prøvd garnet før og kjøpte med meg to 50g hesper med Tvinni ullgarn, og en hespe alpakka. Alpakkagarnet kjøpte jeg sammen med mønsteret Clara designet av Karin Vestergaard Mathiesen. Tenker det blir dattera mi som nyter godt av dette mønsteret…

 

 

 

 

 

 

 

 

251

250

 

 

 

 

 

 

Noro kureyon har jeg heller ikke prøvd, så det ble med ett nøste av det  i røde og brune toner. Tror jeg må være i høststemning når jeg ser hvilke farger jeg har fått i handleposene mine…. Det ble også med et nøste Noro Kureyon sokkegarn i beige og brunt. Ingen klare planer for dette garnet, men fargene er så lekre at det enn så lenge kan brukes til å se på! 

 

 

 

  244

Man skulle kanskje tro at det var nok, men det var det ikke. På Sommerfuglen hang «Topstykket» til Geisk utstilt og da var det ikke annet å gjøre enn å hente ned en pakke med blått garn og mønster fra hylla. Om ikke annet, så ble det mer fargerikt i garnposene mine… 

På Nørrebro kom jeg over et lite funn av en butikk. Den het «Husflid» og må avlegges et besøk! Dessverre hadde jeg mannen på slep da jeg kom over denne butikken som ligger i Blågårdsgade. Dette er hans beskrivelse av butikken » Hva skal man si? Det er jo interessant å se en butikk som selger solbleika putevar i grelle mønstre fra 70-tallet til ekstreme priser!» Han om det… Sett med mine øyne var butikken fylt med tekstiler fra 70-tallet, garn fra 70-tallet, strikka pledd og genser fra 70-tallet, knapper fra 70- tallet, redesign med utgangspunkt i materialer fra 70-tallet. Med andre ord 70-tallet var i denne butikken, 70-tallets husflid. Jeg har definitivt sansen for 70-tallet, men kan styre mine lyster for 80-tallet, så denne butikken var egentlig perfekt for meg. Dessverre var altså min bremsende halvdel med og kofferten var allerede på vei til å bli en trussel for bakkemannskapet på flyplassen, så jeg begrenset meg til en heklekrok og noen handmalte knapper fra Praha. Butikken skulle utvide med nettbutikk etterhvert, så jeg trøster meg med det inntil videre.

handmalt knapp hvit copy  prahaknapper handmalte copy

Tror du kofferten min var tom nå? Neida, slapp bare av – jeg reiser da ikke med fingerbøllkoffert. Resten av innholdet i kofferten pakkes snart ut her.

 

In english

…lots of delicious yarn and other treasures.  I’m not to be found in the main fashion street Strøget, neither in the yarn Shop » Strikkeboden» in Krystalgade. The woman working in that shop was neither interested in talking about yarn, not to sell it. She hardly answed me or the other costumers, all three of us left the shop empty handed. No surprise regarding her behavior, so I won’t recommed this shop! On the other hand, Uldstedet in Fiolstrædet and Sommerfuglen by Vannkilden are both highly recommended. Helpfull ladies both places who obviously took interest in both costumers and yarn! I baught lots of delicious yarns shown in the photos above, Noro kureyon, Geilsk, Isager, both wool and alpaca and Ruzicka.

At Nørrebro, passing St.Jørgen søer northwest of center Copenhagen, I found a treasury of a shop; Husflid. In this shop a women sells the 70-ties, that’s it really. She   sells reclaimed crafting items, equipment, yarn, clothes, bed linen, buttons and more, everything from the 1970-ties. I just loved the store, but unfortunately I was dragging my husband around by the time I can over this shop. He acts as an effective brake on my creditcard. He just couldn’t se the point of selling » overpriced bleached bed linnen form the 70-ties in horribel patterns», as he claimed from the doorstep. I’ll exuse he’s  stupid behaviour because he was carrying all my bags already full around the city…He really does not know how to see a treasure even if it is right before his eyes. I got my hands on some handpainted buttons from Phaha before I had to leave this little pearl. This shop was planning to get webshop as well, so now I just cross my fingers and wait. What comes first? A new trip to Copenhagen or the webshop? Huslid is the name – pay the shop a visit!

Do you think my bags are empty know? Oh now, they’re not. I’ll be back to unwrap some more treasures!

Nytt skjørt av gammel jakke / New skirt out of an old cardigan

•september 13, 2009 • 10 kommentarer

redesignskjørt

Jeg har fortsatt på de ermene jeg hadde sprettet av en strikket cardigan jeg fant på Fretex. Ermene hadde en håpløs fasong – de var korte og svært brede. Dessuten var ryggstykket og frontstykkene strikket med enkelt garn og med mønsterstrikk, mens ermene var strikket i dobbel garn av to ulike farger, hvorav bare den ene gikk igjen i resten av jakken. Dermed måtte det ermene skille lag med resten og de har nå fått et nytt liv som skjørt til jenta mi. Jeg hadde planer om å runde av skjørtet slik at fasongen ble mer typisk, men jeg tenkte å sy delene sammen først og så prøve lengda på skjørtet i forhold til jenta. Nå har jeg en bestemt liten frøken. Jeg skulle til å merke av det som skulle klippes av, men fikk klar beskjed om at det var kult med spissene foran og bak, så de fikk jeg ikke klippe vekk! Derfor har skjørtet ponsjofasong og hadde ermene vært noe lengre, så hadde nok resultatet vært ponsjo og ikke skjørt…Jenta er fornøyd med nytt skjørt og det passer dessuten godt ssammen med  den nye lua hennes! Starten på dette prosjektet finner du mer om her.

redesignskjørt2

 

redesignskjørt3

In english

Finally I found time to finish this redesign skirt for my daughter. It’s made from the sleeves of a cardigan. The cardigan was found at the Goodwill,  and had a strange appearance. Firstly the front and back parts of it were knit using one tread, the sleeves were knit using the yarn double. And asecond mixing in a lighter green in the arms not found at the rest of the cardigan. They were of the same reason very stiff compared to the loosely knit main parts. I cut the two roundknit pieces, and sewed them together. I had plan to round off the skirt to a more ordinar fashion, but my little daughter insisted on keeping the pointed ends in front and back. The beginning of the process is found here

Sopp på glass /Mushrooms in the jar

•september 12, 2009 • 6 kommentarer

 

002

Her ser dere hva jeg har gjort med noen av soppene jeg plukker med meg. Jeg stapper soppen på glass, heller kokende vann på og setter lokket godt på. Noen tilsettes eddik og noen tilsettes ammoniakk og de nydeligste farger tyter ut av soppene. Noen sopper legges til tørk, jeg er tross alt på forsøksstadiet, så her tester jeg ut både hva som fungerer for farginga og hva som fungerer for meg.  Cortinariusene jeg har plukket er jo kjente fargesopper, men en del av de andre er mer eksperimentelle arter innen soppfarginga. Jeg trenger å lese enda mer om dette kjenner jeg, så her er det bare å skaffe seg relevent litteratur. Har noen noe å anbefale, så setter jeg stor pris på tips både til nettsider og bøker. Garnprøvene mine her er beiset med vassarve, noe jeg fant skrevet i en eller annen kilde jeg dessverre ikke husker… Det ser ut til å fungere, men trenger helt klart mer utprøving sammen med andre beisemidler, og testing av lysekthet, men sammen med mitt ubeisa garn var det klar forskjell. Soppfarging og plantefarging er jo en ideell hobby for en biolog og kjemiker – nå gjelder det bare å anskaffe seg store mengder hvitt og lyst grått garn. Og der dukket det jo opp enda flere testfaktorer: GARNTYPER, FIBERTYPER, GARNTYKKELSE,MASKINSPUNNET,HANDSPUNNET.  Her er det masse kos å se frem til. I mellomtiden er det bare å nyte fargene:

005

 

004

 

003

 

010

 

…også er jeg jo litt sær da. Mens andre plukker fin og frisk sopp, så går jeg ikke av veien for å teste noen markspiste også. Og er de ikke gufne når de plukkes, så blir de det etter litt lagring. Her har mannen min bidratt med merking av glass

007

 

008

In english

This is how I prepare my mushrooms for dyeing. Most end up in a jar covered by boiling water, some are left on newspaper for drying. I’m still in experimenting, so I see posibilies everywhere. I add vinegar and ammonia to some jars, and the most beautiful colors appears right before my eyes. So far I have just to look foreward to test this in combination with different premordants. And as I spreak, I realize I could try with all sorts of fibers, gauges, machine or homespun yarn. I just can’t wait to get further on my in my testing! On the two last photos, my extreme creativity and biological mind comes into view: this is a Boletus, already found by lots of worms…My husband has put a label on this jar » Discusting Boletus»

Sopptur! /Finding mushrooms!

•september 11, 2009 • Legg igjen en kommentar

 

Hele familien var på tur i helga på jakt etter sopp. Tre små og to store bar hver sin kurv som etterhvert ble fylt med matsopp, fargesopper, andre kjente sopper og ukjente sopper.  Vi blir stadig bedre på sopp, og sørger for å suge til oss kunnskap dersom det dukker opp noen soppsakkyndige…Og det gjorde det i helga, så nå ble det påfyll og repetisjon av noen arter vi hadde på pensum en gang i biologiutdanninga.  Jeg stapper sopp i glass og heller på kokende vann til det er litt mer enn fullt, lukker godt igjen, merker og setter glassene mørkt. Noen tilsettes syre og noen tilsettes base, og så kommer de lekreste fargene frem. Nå gjenstår det å teste hvilke sopper som gir farge til garnet mitt, og hvilke som er lysekte. Og før garnet får kontakt med soppen må det beises, så her har jeg masse å glede meg til! Her er noen av de artene vi hadde i kurven. Noen er plukket på grunn av fargestoffene, noen på grunn av matverdien og resten er plukket kun for den rene nytelsen av artsmangfold og artskunnskap. Ingenting øker gleden av å være ute i naturen mer enn å vite hva man ser, føler og hører på tur!

Boletus pinophilus - rødbrun steinsopp Boletus pinophilus – rødbrun steinsopp
Paxillus involutus - Pluggsopp Paxillus involutus – Pluggsopp
Calciphorus piperatus - Pepperrørsopp Calciphorus piperatus – Pepperrørsopp
Clitopilus prunulus - Melsopp Clitopilus prunulus – Melsopp
Lactarius necator - Svartriske Lactarius necator – Svartriske
Gymnopilus penetrans - Fregnebittersopp Gymnopilus penetrans – Fregnebittersopp
Russula emetica -Giftkremle Russula emetica -Giftkremle
In English
 The entire family was out in the forest last weekend, collecting mushrooms. Some for dyeing, some for eating and the rest just for the fun of learning the species. As biologists we know some species and the basic features for different groups of mushrooms, but as a specialist was to drop by for coffee this weekend, we collected almost every species we found and had a fun time getting closer to beeing a specialist myself! Above are some of the species we found. Here also, some to dye, some to eat and some for the beauty and pleasure of just knowledge!