Eventyret om hvordan Huldra fikk kjole å ha på seg

011

Det var en gang en kjerring som syntes så synd på de stakkars huldrene på Storås som var så nakne og avkledte. Hun tenkte på kulden som kom sigende på uti de sene kveldskonsertene, og tenkte at her var det best å finne frem ull og skinkelerret så fort som råd var. I spisestua hadde hun et langbord stående,  og dette dekket hun med en stor voksduk og noen store handklær. Kjerringa gikk så inn i et annet rom for å hente en bred sammenrullet bambusgardin som hun rullet ut over handklærne på bordet.  Et par store flak av gjennomsiktig plast hadde kjerringa gjemt unna i sine kurver. Disse ble lagt utover bambusgardinen og gubben i huset begynte å se noe skeptisk ut. Bedre ble det ikke da kjerringa tok frem ulla si. Langbordet ble fylt av farga og ufarga ull i mengder. Kjerringa tok dott for dott og dro den slik at den dekket et størst mulig felt av plasten. Når hele plasten var dekket, la kjerringa et stykke glinsende plastikkstoff hun hadde skjult i sine gjemmer i hele 7 år over ulla. Gubben trodde kjerringa var blitt tussete i hodet da hun helte et par liter grønnsåpevann på ulla si, rullet bambusgardinen sammen og rullet den kraftig frem og tilbake 100 ganger før hun forsiktig åpnet den opp igjen. Og tror du ikke meg på, kjerringa la enda et stykke stoff til lagene sine. Denne gangen skinkelerret. Bestemt rullet kjerringa sammen bambusgardinen igjen og rulla den frem og tilbake et par hundre ganger til. Nå som gubben trodde kjerringa hadde gått fra vettet fikk han mistanken bekrefta. Med huldra i tankene og med Gåte på anlegget gav kjerringa seg til å kaste det våte stoffstykket med ull på hardt i bordet, og det gjorde hun så lenge at Gunhild Sundli rakk å synge både en og to sanger før hun gav seg med kastinga. Og som om ikke dete var nok, så gav kjerringa seg til å gnikke og gnu på stoffet så det så reint ut som om hun skulle ødelegge stoffstykket. Dette var kjerring som ikke gav seg så lett. Det våte stykket ble skylt og hengt til tørk over ovnen, og så gav hun seg i kast med flere stoffstykker. Hun gav seg ikke før hun hadde tova sammen to nokså små, fire litt større og seks store stoffstykker, samt fem lange bånd. Tålmodig satte kjerringa seg til å sy dem sammen til to små huldrekjoler og tre store huldrekjoler for hånd. Huldrene måtte jo føle seg hjemme i de nye kjolene. Glinsende og glitrende utenpå, varm, men med en enkel og ekte innside av naturfarget bomullslerret omkranset av ull, og kanskje viktigst av alt; lett å ta av…og på. Kjerringa laga ikke hull til halen, hun tenkte som så at halen heller kunne stikke diskre ut under skjørtekanten, så hun sendte med en liten sløyfe i kjolefargen til hver hulder for å pynte halen med. Og slik gikk det til at det i skogen på Storås i år var  kjolekledde huldre i grønt, kobber,grått og hvitt som lusket rundt og lokket små og store til fantastiske konsertopplevelser i skogen på Storås. Snipp, snapp snute, så var Storåsfestivalen over for i år og huldrene har tatt en velfortjent pause. Kanskje lar du deg lokke neste år?

002  014

010    026

In english

I’ve written the process of making the Hulder’s dresses as a fairytale in norwegian. You may wonder what a Hulder is?She is a creature from Scandinavian folklore, a woman with tale who is somehow the lady of the forest. The reason I made this was because we use them  (or they are part of making the right feeling at a music festival, Storåsfestivalen, which are held every july where I live). Pete Doherty was among other artist dwelling by the fire in the forest after his concert.

 I’ll not try to tell a fairytale  in english, but I’ll describe how I did it. I nunofelted wool in between  a layer of cotten and a layer of shiny polyester, or plastic fantastic as I call it. I used wool in a variety of colors in a dress, and used differnt colors of polyester to make different colored dresses. One large and one small in copper, on large in gray, one large in white and a small one in green. Hopefully there will be a periode with warmer temperatures passing this autumn, cause I want to  take som better photos of my dresses on the hulders.

Advertisements

~ av habitata den september 8, 2009.

4 kommentar to “Eventyret om hvordan Huldra fikk kjole å ha på seg”

  1. Hei!
    Har du laget de kjolene? Jeg blir stum – kjempefine var de:-)
    Takk for forslag til sjalet i bloggen min:-) Ja, jeg følte også veldig for den kombinasjonen..
    Ha en flott dag!

  2. Det er nok meg som er kjerringa i eventyret ja…. Og så fikk jeg så lyst til å strikke sjal da jeg så alt det nydelige garnet du hadde i gjemmende dine.

  3. Det der fikk jeg også lyst til å gjøre! Det var da to yndige representanter for kvinnekjønnet som var modeller!

  4. De var ikke modeller! Det er da huldrene du ser der! Herlige huldre – skulle gjerne hatt bilde av flere av dem, men huldrene er så snare til å stikke seg bort…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: