Return of the pink felted hat and mittens /Den rosa tova hatten er tilbake

Jeg har tidligere lagt ut et bilde av det rosa settet før toving. Dette er på en måte en UFO og på måte et prosjekt. Litt filosofering fra min side her, men hvor lenge må et prosjekt ha blitt liggende i kurven før det kalles en UFO? Eller kan man kalle alle sine prosjekter UFO’er så lenge de ikke er ferdige til pynt og bruk? Jeg tenker i alle fall på en UFO som noe man har starta på, men som etterhvert har havna så langt ned i kurven at det ikke er noe man bare tar opp og fortsetter på automatisk. Jeg lurer også på om ting går over fra å være  prosjekt til å være UFO når man støter på problemer man ikke umiddelbart ser en løsning på. Dermed lar man det bare ligge der, og håper at det sakte, men sikkert forsvinner ut av hukommelsen og kanskje til og med blir borte slik at man slipper den dårlige samvittigheten av å se at de ligger der… Jo større haugen over UFO’en vokser, jo større er sjansen for at den blir glemt. Er det slik det henger sammen? Etter at min datter ved et uhell (hendig eller ei) klarte å få en eske med små perler til å spre seg utover gulvet, under ovnen, under og oppi sofaen og i vedkassen, så falt de tre rosa delene stadig lengre nedover i dypet i kurven med prosjekter i stua. Det som havner dypt nok ned i den, står i fare for å bli flyttet til andre mer bortgjemte kurver på arbeidsrommet… De var faretruende nær, men nå tror jeg jeg har lagt de mange timene med perleplukking bak meg, og er klar til nye perlebroderier (om det kan kalles det?). Så langt er en pulsvante ferdig pyntet etter frøknas egne instruksjoner.

I have previously posted a photo of the pink set before taken before felting. This set is in a way a UFO and in another way a project. Some toughts from me here, but how long must a project have been left in a basket before it is called a UFO? Or can you call all your projects UFOs as long as they are not finiched for pride and use? I, at least, think of a UFO as a projekct I have begun, but that eventually ended up so far down the basket that it is no longer something you just pic up and proceed on automaticly. I  also wonder whether things are changing from project to UFO when you encounter problems  you do not immediately see a solution for. So it’s left in a basket or on a table, and you start to hope that it slowly be disappearing out of your memory and perhaps even disappears, so you can let go of your bad conscience…. The greater the mound over UFOs grows, the greater the chance that it will be forgotten. Is this the case or what? After my daughter accidentally (more or less?) managed to get a box with small beads to spread out on the floor, under the oven, under and inside the couch and in basket with firewood, then the three pink parts fell ever further down in the depths of my basket with projects in the living room. What goes deep enough into that basket, is in danger of being moved to other more secluded boxes in my working room… The danger was looming near, but now I think I have left the many hours with beadpicking on all four behind me, and is ready for new beaded embroideries (if it can be called that?). So far, one fingerless mitten is finished after my daugthers own instructions. Here it is!
Advertisements

~ av habitata den oktober 29, 2008.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: