Livstegn fra skogen

Jeg vil bare komme med en kjapp oppdatering her. Jeg har ikke gått under jorden, og ikke har jeg gitt opp strikkepinner, garn og tekstiler heller. Det eneste som har skjedd er at jeg har starta eget firma. Det går med litt tid til det kan man si og firma mitt må jo også ha en nettside – og det er der tiden forsvinner for meg. Bloggen kommer nok opp  og går igjen på et vis, enten her eller videreført gjennom firma, men inntil videre vil det nok vært nokså stille her inne. Jeg kommer med et oppdatert innlegg her når nettsida mi er på plass, så det er bare å stikke innom for å se om det ligger noen oppdateringer her om du er nysjerrig på hva jeg er i gang med 😉  Da håper jeg at jeg fikk pirret nysjerrigheten litt, sånn i ekte huldreånd.

Vikinghette /Viking Hoodie

Dette er Vikinghette av RandiK design. Jeg har vært så heldig å få lese korrektur på denne, og den er bare lekker. Det er en liten jeg vil endre på i mønsteret til neste gang, og det er innsnvringen til halsen – den skal jeg strikke lavere. Ellers er denne nydelig, både i passform og i varme. Denne er strikket i Cascade 220 wool – i grått og rustrødt.  Mønster kan du kjøpe på denne linken .Hetta kommer i størrelse 2-4 år, men hun arbeider nå med en voksenversjon som bare er helt nydelig – rett og slett et must for alle med et nært forhold til Tolkien – Ringenes Herre – eller vikingtradisjon for den del.  Jeg gleder meg til å strikke den til meg selv. Denne er meg!

Gutten som her er modell, er tre år, men han har noe større hode enn jenta mi på seks, så hun passer denne enda bedre enn han. Altså kan denne hetta i størrelse 2-4 år brukes av barn opp til i alle fall 6 dersom barnet har et lite nett hode 😉 Garnet var mykt og godt å strikke med, men noe uvant å strikke så tykt garn på så tynne pinner. Garnet har en løpemeter på  220 yards per 100g ( altså ca 100m per 50 g) og hetta er strikket på 3,5mm pinne. Til denne hetta gikk det med noe under 200g grått garn og ca 20-30g rust.

 

 

This is Viking Hoodie from RandiK design. I’ve been lucky, and have been given the oportunity to be proofreading the norwegian version of this pattern. A lovely pattern. Next time I will make a small change, and knit the decreasing rounds around the neck a little lower. Otherwise, it has a good shape and it seems warm. It’s knit using Cascade 220 wool, in grey and rust.  The pattern can be bought here. The Hoodie comes in one size, 2-4 years, but the designer is working on an adult version that’s absolutely  lovely – a must-have for all Tolkien lovers – Lord of the Rings or vikingtradition lovers for that sake. I look forward to make this one for myself. It’s really me!

The little model here, is three years, but he has a slightly larger head than his three year older sister. This hoodie fits her a little better, so if your child has a small head, this one may fit at least until 6 year. The yarn is very soft and good to knit up. It was a bit  unusuals to me to knit such a thick yarn with such small needles, but the result was fine.  I used a little less than 200g of grey and 20-30g of rust.

Lekker mat til fuglene / Delicious food for the birds

Her er noe vi gjorde før jul – for å glede de små fjærkledte ute.  Nå spiller det neppe noen rolle for fuglene om maten er utformet som en elg eller et hjerte, men det pyntet pent opp i juletreet vi har satt opp ute og ungene syntes dette var morsomt.  Og i minus 30, så er det Først smelter du matfett og setter det til avkjøling, når det er lunkent har du i solsikkefrø og havregryn ( ha gjerne i frosne bær eller andre frøtyper også, f.eks nøtter). Så la du det stå til det begynner å bli seigtflytende, på grensa til hvitt. I mellomtiden finner du frem pepperkakeformer og legger de på matpapir eller en annen bakeplate. Bruk spiseskje og fyll i formene. Når det er gjort setter du formene kaldt (gjerne ut, men da kan det være det kommer noen og prøvesmaker herlighetene 😉 ).  Finn frem husholdningstråd eller annen tykk bomullstråd som tåler litt, saks og en kraftig spiss nål med stort øye. Da er det bare å ta inn formene, trykke den stivna fuglematen ut og tre tråden gjennom. Da gjenstår det bare å finne et egnet serveringssted – god fornøyelse!

 

We have made some food for the birds that we have decorated out outdoor christmas tree with. We have blended seed from sunflowers with fat and formed it to figures using metallic tins for gingerbread. The figures were pierced with a sharp needle and a solid cotton tread pulled through. Now they are decorative to us and a good food resource for the birds outside as temperature now has fallen to -30 degrees Celsius outside.

Nyttårsquiz….?

 

 

Jeg kunne jo ikke vise bilder av julegaver i desember, i alle fall der det var fare for at mottakerne kunne finne på å finne bloggen min… Her er i alle fall noen av dem. To par pulsvanter, begge strikka, tova og deretter nålefilta. Et par var til en som kjører…, ja du kan jo gjette… og det andre paret er til ei som… ja, du kan jo gjette her også – rene nyttårsquizen dette her! Og gjetter du ikke svaret, så får du sove på det og prøve igjen senere!

 

 

I couldn’t show photos of gifts for Christmas here in December, so I spared them. Here is some sort of a new year ot quis for you: What does the man do who got the black ones??? And what are the favorite hobby of the woman who got the green ones?? Nay? You couldn’t say? Well, the you may sleep on it..

Her er et sett i rustrøde halvstaver ispedd en liten vrangbord / Rusty red hdcs

Jeg har jo før lirt av meg hva jeg synes om Kitten Mohair, og jeg gjentar det gjerne: IKKE kjøp det garnet!!!! Jeg hadde altså liggende to hesper som var planlagt å bli et trekantskjerf til dattera mi – men så kom jeg på andre tanker. Kanskje det føles bedre å hekle med det garnet enn å strikke med det? Å strikke med det var jo en lidelse, så verre enn det kunne det ikke bli. Halvstaver er utmerket til det meste, og det gikk faktisk langt bedre å hekle med det enn å strikke av det. Når det er sagt, så er fremdeles knirkingen der, og loinga, dottene som dannes langs tråden og som man skyver foran seg i et håp om at de skal forsvinne i løse lufta, noe som riktignok aldri skjer. De vokser derimot og blir til slutt så irriterende at det eneste som nytter er å klippe av garnet og få et par nye tråender å feste, arrrrrrrrrrg. Det er dessuten like umulig å rekke opp ved hekling som ved strikking, så man må ikke hekle feil heller. Akkurat det er lett med mine mønstre og halvstaver, men jeg hadde ett uhell ja, og dermed var helvete i gang og jeg fikk nye tråender å feste.  Resultatet er likevel veldig bra, som ved strikkinga. Plaggene kjennes mye, varme og gode ut, trass i 50% courtelle… Når trådendene var festa tillot jeg meg å starte på et hekla skjerf i lodband fra Istex til meg  selv som premie for et par dagers prakk. Skjerfet og lua blir julegaver i år, og mottakeren er noe større enn modellen  min, så jeg får krysse fingrene og håpe lua passer et større hode også! Skjerfet er det samme «Halvstaver som jeg har heklet en del av nå etterhvert, mens lua er et nytt mønster jeg har prøvd ut. Jeg har ikke publisert det noe sted ennå, men kanskje det kommer? Lua er vendbar, slik at den kan brukes både med synlig spiralmønster og med «bobler». Farga på garnet stemmer best på det siste bilder hvor skjerfet henger alene.

 

 

 

 In english

I have earlier complained about the yarn Kitten Mohair, and I gladly repeat it. This is a warning; DO NOT BUY IT. I had already been there, so in my stashed were two skeins of rust red kitten Mohair planned to be turned into a triangular scarf for my daughter. But, I got other ideas. Maybe it would turn out easier to crochet this yarn rather than knitting it? It could not feel worse at least, so I desided to give it a try. And yes, it was better. As having said that I would hurry to add that the sound of it was still there, and the fussing along the thread that you push ahead in hope of it to dissapear into nothingness, something that of course never happend. Instead it grows and you have to realise that scissors is the only way to get of the mess, giving you just another two ends to weave in. Frogging doesn’t get any better either, so the moral is to stay to you pattern and avoid patterns with any difficulties. That should be easy using you one pattern, but no. I still made one mistake, and as frogging is equal to making a knot, scissors were necessary  again, creating another two ends to weave in. Fortunately, the result is soft and warm clothes, both the scarf and the beret looks and feels as I hoped for. They will be wrapped and given away as christmaspresents. The one who will have them are bigger than my model here, but I still hope she will fit the beret. The scarf are the same pattern I’ve done many of resently, but the beret pattern are new. I have not published any of them yet, but I will soon. The Beret is to be worn both sides, with a clear spiral one way or with «bubbles» the other way out. The color shows best at the photo of the hanging scarf.

Halvstaver / half double crochet

Jeg hekler halvstaver, jeg tror faktisk jeg vil dra det så langt som å si at jeg er litt småforelsket i akkurat halvstaver. De lager lekre mønstre og de er så delikate. Dessuten er det en god bevegelse for hånden , det å hekle halvstaver. Det blir derfor mye halvstaver. Nå er to nye skjerf av typen halvstaver ferdigheklet. Ett i lys grå Chiri fra Rauma og ett i rosatonet mirasol fra DSA, begge alpakka. Dette er noe av det jeg mener alpakka passer best til, skjerf og baggy luer. Alpakkaen siger på en sjarmerende måte i slike plagg. Begge sjerfene er til salgs i butikken min, Huldras hule på Epla.

In english

 I do half double crochet, I actually suspect myself having a small crush on hdcs. They make lovely patterns and are so deicate. Myhand loves the movement of making them. So, there comes lots of hdcs from my hands. Two new scarves in my patteren «Halvstaver» ( Hdcs in english) have left the hook. One in light grey  Chiri from Rauma and one in shades of pink in alpaca, Mirasol from DSA. Normally I prefer wool, but alpaca is well suited for scraves and berets. Both are for sale in my little shop Huldras hule at Epla.

Og så kom Heksa og en liten tulipanjente også…/And here we have the witch and a little tulip girl as well…

Har hengt meg litt opp i den nålefiltinga, og det er faktisk ikke alle jeg har rukket å ta bilde av ser jeg. Noen har faktisk flyttet ut uten å etterlate seg digitale spor, det eneste som er igjen etter dem er litt såre fingertupper. Liv og Kristin var to nissedamer som forlot huset i all hast i går. De fikk nye hjem i nabogrenda begge to.  Nå kom jeg på at det var to som hadde gjemt seg da jeg var ute for å fotografere Heksa, eller kanskje det var Heksa som hadde tryllet dem ut av hukommelsen min en stakket stund. Her er to som ikke har forlatt meg enda. Det er Heksa og en liten tulipanjente – det er ikke Tommelise dette, for hun sitter for tiden gråtende på et vannliljeblad og venter på at blomsten skal bli ferdig. En navnløs liten tulipanjente er det, og hun er forsøkskanin. Hun får nok flere likesinnede etterhvert for hun er så søt! De fleste av disse blir etterhvert lagt ut for salg på www.huldra.epla.no.

In english

I have needlefelted lately, and it’s so fun! Some of the creatures have even escaped the house without meeting my camera! Hm… Well this witch even made me forget some new ones  when I took her out today. What a lady…. here you have the witch and the little tulip girl. The last one is a little test creature, but I think I’ll make some more like her, more needled. She’s just so sweet!

Flere under- og overjordiske vesener har flyttet inn

Tre huldre til har dukket opp – jeg tror Huldra Maja holder til ved en glenne i skogen der det vokser vakre blomster. Jeg tro hun bruker å sitte i enga å tenke ut listige planer. Huldra Maren må nesten komme fra de mørke mystiske furuskoger og tar jeg ikke mye feil kommer Huldra Ingvild løpende fra noen fjellvann. De havnet i godt selskap for engelen Hege kom også svevende forbi. Nissedamene Jenny og Sunniva kommer fra låven, det er jeg nesten helt sikker på. Nissedama  Sunniva kom i alle fall til verden gjennom min datters stikking med nåla, og er det noen som synes jeg utstyrer hudre og nissedamer med for store pupper, så skal dere vite at dattera mi er mye flinkere til å lage pupper enn meg!  Huldrene og engelen er til til salgs i Huldras hule på epla. 

In english

I have been needlefelting lately, santas (in norwegian folk history, our santa is not all the same as the american one. Our santa is more like little folk living in the farms, in holes or cottages), huldre (a hulder is a creature from norwegian folktales), and an angel.  Most of these are for sale in my shop «Huldras hule» at Epla.no. The santa lady in green and red is my dauthers needlework !

Nålefilting og vonde fingertupper

Jeg har nålefilta litt i det siste og det er jo så morsomt at det er vanskelig å legge fra seg. Siden jeg har åpnet en liten butikk på Epla.no, så synes jeg jo at jeg kan lage så mye jeg vil også – forhåpentligvis «slipper» jeg å ha alle boende her til jul. Ikke det at jeg er folkesky, men å ha nissedamer med store pupper og haugevis med huldre i stua til jul, kan jo blir litt for mye av det gode… Her noen av dem – ikke alle er helt klare for å posere for fotagrafen enda, men her er de modigste: Turid, Astrid,Mia,Oda, Gunhild, Marte og Frank. Ingvild, Maren og Maja kommer luskende etter…Og..kanskje kommer det enda flere opp fra ullhaugen min? Det er utrolig hva som bor i ulla!

 

Epla

Ja, her er det stille som i graven… Men, det er liv. Jeg har åpnet en liten butikk på Epla.no og det tar jo litt tid, og så er det jo snart jul, og man kan da ikke legge ut julegavene her på bloggen… Da er det jo ingen som tror det er julenissen som har laget dem.

På Epla finner leter du etter Huldras hule, og vips så er du inne i min butikk! Ta en titt i de andre butikkene også, for det er masse herlige ting å finne der. Faktisk kan du liksågodt gjøre hele julehandelen der, like greit det, så slipper du å strene rundt med handlepose på kjøpesentre og mellom andre butikker. Handler du på Epla er det postmannen eller postdama som får slite litt, men det tåler de!

 

 

 

 

Vest til minstemann /A vest for my little son

Da har storesøster, storebror og mamma fått gensre med ugler på… Minstemann trengte ikke ny genser, for han er en heldiggris og arver masse lekkert ulltøy, og  så er han veldig varmblodig av seg.  Det var bare et lite problem, og det var at lillebror også ville ha sånne ugler.  Løsninga ble å strikke en ullvest. Ungene mine får velge farger selv, så langt de er nogenlunde passende til hverandre. Etter å ha tegna skisse til mønster spurte jeg han om han ville ha den i en farge eller med to farger som Storbrors snøuglegenser. Gutten var klar på to og gikk rett til mammas kommode for å finne passende garn. I skuffa  med Istexgarn var det masse garn  å velge i, men orange plategarn kom ut fra skuffa med en overlegen seier sammen med kobberbrun lett-lopi. Gutten har jo lekkert gyllent hår selv, så det kler han så godt.

Vesten har en stor ugle med utslåtte vinger bak, på hver side av den er det en fjær, over skuldrene er det sittende ugler. Midt foran er det ett egg og to fjær. Vesten er strikket på 4,5mm pinner og til sammen er det brukt ca 200g garn. Den er ikke helt ferdig bak, for der skal det broderes litt flekkete uglekropp på ugla med utslåtte vinger. En liten flekk er med, men gutten var så fornøyd med den store ugla bak, at vesten kom ikke av igjen før det ble kvelden. Skal se om jeg ikke får lurt på noen flekker til på ugla mens gutten sover 😉

In english

As both his siblings and his mum had got themselves sweaters with owls on, the smallest one wanted one too. Beeing the smallest means getting all sweaters that his brother and sister has grown out of, pluss some knitted just for him.  So, he was really not in need of a new one right now. This little boy is always warm, so that that put me on the ide of knitting him a vest instead. He was allowed to find the colors by himself in my stash, and chose copperbrown for main color and something between yellow and orange for contrast color. I made some sketches, and ended up with a new variant of owls. This vest has a owl spreading it’s wings to fly on the back, with a feather on each side. It has sitting owls over the shoulders and an egg and two feathers in the front. It’s knitted using 4,5mm needles (US size 7) and I think I used about 200g yarn. I had planned to make the body of the owl in the back, spotted, but as the little boy tried it on, I could not get it off. I guess I have to do the embroidery when he’s asleep;)

 

Sitteunderlaget til dattera mi er ferdig!

Dattera mi på 6 har fullført sitt første selvstendige prosjekt! Er ikke dette nyyyyydelig? Starten finner du her .Hun har fingerheklet 100g oransje garn og 100 g rødt garn, til sammen 42,5 meter! Disse tvinnet vi ved å stå i hver vår ende av huset, først oransje med oransje, deretter oransje sammen med rødt. Noen meter av det røde garnet ble spart (ikke tvunnet) til en noe tynnere ytterste kant. Så snurret hun remsene rundt til en hjerteform – for hun ville ha et høstblad. Vi fant deretter frem en stor broderinål og brunt ullgarn og så var det å sy remsene noe sammen før toving i maskin. Jeg trakk først nåle gjennom remsene fra stilkfestet og utover (usynlig) og  så sydde hun alene attersting tilbake samme vei slik at de ble nerver i bladet. Når nervene var på plass flettet hun endene av de brune trådene til håndtak og så bar det i vaskemaskinen. Det var en strålende fornøyd liten frøken som tok sitt verk med på skolen for å vise det til lærer og medelver.  Jeg er stolt mamma og den lille frøkna var klar på julegaveønskene sine i år; hun ville gjerne at noen gav henne garn og strikkepinner slik at hun kunne ha sin egen garnkurv!

 

 

My six year old daughter has finished her first project on her own! Isn’t it wonderful? She has made this using her fingers crocheting, using 100g orange and 100g red yarn, a total of 42,5 meter crochet chain. These strands were spun, putting some meters of the red tread aside, for making a thinner border. She then shaped the bonds to a heart shape with the intention of making a autumn colored leaf. Then I helped her pulling the thread from them stem to the egde (invisible), and she then made the visible stitches back making up the leave’s nerves. With the nerves in place the made the stem using the ends of the brown yarn used for nerves. It was a proud little girl who brough this butt cushion to school today to show it to her teacher and her friends. And, I’m a proud mum! Guess what she hoped to get for christmas presents this year? Yes, yarn and needles. She wanted her own yarn basket!

Snøugler/ Snowy owls

Da har jeg strikket en uglegenser til. Jeg strikket en i enfaget blå, og den er svært populær. Sønnen min ville også ha en slik, og fikk selv velge farger. Han ville ha den i samme blåfarge som den forrige, men han ville ha snøugler på. En god stund vinglet han mellom hvite og lyseblå ugler, men endte opp med å ville ha de lyseblå. Men, snøugler var det uansett farge, mente han. Denne lille gutten kan virkelig å smelte en strikkende mammas hjerte. En dag jeg satt og strikket på genseren hans, så kom han bort til meg og sa » «Mamma, æ elske alt det fine du strikke til oss». Søte gutten min! Da ble jeg jo enda mer ivrig med pinnene og før jeg visste ordet av det var genseren ferdig med snøugler på i lyseblått. Alle uglene fikk ulike øyne. Jeg har strikket de ulikt, bortsett fra en ugle bak på skuldra som har fått orange nålefilta øyne. Genseren er selvfølgelig strikket i lopigarn, den som Clara.  Uglene er strikket i dobbelt plötulopi (plategarn fra Istex) og resten er i lett-lopi. Alt inkludert ribbestrikken er strikket på pinne nr 4,5 for å få en rett fasong. Mønsteret er mitt eget, men uglene er hentet fra Owls av Kate Davies, men er endret noe. Hun har også laget en barneversjon av Owls og denne ligner naturlig nok på denne. Jeg har ikke brukt dette mønsteret på Snøugler, men tenker at siden de er såpass like, kan du kjøpe hennes mønster om du ønsker å strikke en lignende. Min er strikket i str 4 år. Send meg en melding om du vil ha detaljer om mønsteret mitt.

 

 

 

In english

I’ve made another sweater with owls. The last one in child size was in blue for my dauhter. My eldest son wanted one as well, and was to chose it’s colors. He wanted it in the same blue color as his sisters sweater, but wanted contrasting owls. He went from white to light blue owls for some days before chosing the lilght blue colors, but still he called the owls snowy owls. This little boy know how to make his mum happy. One day I was sitting knitting on his sweater, he came and sat down beside me saying these words » Mum, I love all the nice things you knit for us». What a sweet boy I have! Guess if my needles went warm knitting his sweater after his sayings? All owls have different eyes. All but one has knitted eyes, but one with orange and black needlefeltet eyes placed on the back of his shoulder. The sweater is made in lopi yarn (as simulanously knit Clara). The owls are knit using double plötulopi and the rest is lett-lopi. I’ve used needles US size 7, inkluding the ribs. The pattern is inspired by Kate Davies Owls, but I made a childrens version using a modified version of her owl version. After making my first children’s sweater with owls, I saw Kate had also made a pattern for children. I’ve not read this pattern, but naturally, they look so much alike I think you can use her pattern if you want to make a similar one. If you have questions on my pattern and how I did knit this one, please send me a message.

Solsikkeversjonen av «Clara»/»Clara» as a sunflower

I København, på Uldstedet, så jeg en vest ved navn Clara. Den var herlig myk og strikket i alpakka. Mønsteret, av Karin Vestergaard Mathiesen, ble solgt sammen med alpakkagarn fra Isager Strik, så da var det ikke annet å gjøre enn å kjøpe med alpakka. Nå er det ingen hemmelighet at jeg er svak for ull, og aller helst islandsk ull. Alpakkaen ligger nå fremdeles på hespe, mens min Clara er ferdig i den lekreste lettlopi. Strikkefastheten er nogenlunde lik, så jeg tok sjansen på en direkte utbytting. Jeg har forsøkt å følge mønsteret, men som vanlig ble det noen endringer. Av en eller annen grunn blir det alltid noen endringer når jeg forsøker å forholde meg til et mønster ;). Denne gangen var det dattera mi som var grunnen til den ene endringen. Hun mente mønsteret var en blomst, og da måtte den strikkes i to farger; grønn og gul. Bolen grønn og mønsterdelen var kronblad og de måtte vær gule som på en solsikke. Solsikke er favorittplanten til jenta, så da jeg prøvde meg med at den var jo fin i ensfarga grønn også, så svarte hun diplomatisk at, «ja, grønt er fint det, men JEG vil ha den i grønn OG gul, for det er bare da den er en ordentlig solsikke». Jeg fant ikke noe større forhandlingsrom, så jeg lot saken ligge. Egentlig burde jeg være glad hun ikke presset inn den tredje fargen hun ville ha med da vi kjøpte lett-lopigarnet hos Gunn Birgirsdottir; rødt.  Kvikk lunsj er godt å spise, men passer kanskje ikke like godt sammen i en tunika? Eller kanskje gjør de det? Smaken er som baken, og alt kler den smukke! Å strikke Clara i to farger var altså en endring – den andre var å strikke den en god del lengre enn hva mønsteret sa. Altså tunika, ikke vest! I underkant av 100g grønn lett lopi og ca 30g gul lett-lopi gikk med til solsikkeClara’en, og den er strikket på 4,5mm pinne.

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

In english

 This is Clara, designed by Karin Vestergaard Mathiesen. I bought it at Uldstedet, in Copenhagen some weeks ago. It’s only sold with yarn from alpaca from Isager. I have to admit, I prefer wool, but I liked the pattern, so I bought the pattern and the alpaca, but this one is knit in lett-lopi from Istex. My daughter saw the pattern and wanted it like a sunflower – green body and yellow petals. I tried to convince her to have it plain green, but did not win the discussion. I made it longer than the Clara west. At the back I used a hedgehog ceramic button. I used about 100g green lett-lopi and about 30g yellow lett-lopi, and 4,5mm (US  size 7) needles.

Kålrottrykk/ Rutabaga stamp

Jeg har ei lita driftig frøken her  i huset. Den lille frøkna kom hjem onsdag fra skolen og fortalte at de hadde fått en slags lekse, dvs, det var ikke en ordentlig lekse, men læreren hadde sagt at de kunne kanskje gjøre dette hjemme om de fikk lov… Og jeg sier ikke nei til morsomme lekser, lettbedt som jeg er. Leksa bestod i å lage potettrykk! Det var bare et lite men her… Våre hjemmedyrkede poteter er i år å regne som hellige. Den h….jordrotta hadde forsynt seg nokså grovt av avlingen. Dermed fristet det ikke så veldig å bruke av den til potettrykk…, men man er da ikke rådløs! Neida, vi lusket ikke bort til naboen, men ut gikk vi. I kjøkkenhagen her gror det meste, og kålrotavlingen var målet. Vi hadde ikke regnet med å få opp en eneste plante av kålrot, for frøene var flere år gamle. Dermed ble det sådd for tett og tynninga uteble… Så etter å ha høstet det som egnet seg som føde, så står det igjen noen underlige skruer i kjøkkenhagen. En av disse fikk komme inn på onsdag. Et snitt på langs og så var dattera utstyrt med tusj, kniv, maling og bomullslerret. Hun studerte først bitene og så kom vi på at de lignet en sommerfugl! Ikke annet å gjøre enn å tegne noen mønster på vingene og skjære ut. Fingernem er hun også for blant avskjæret var det bare kålrot og ingen fingertupper. Ikke så mye som en liten bloddråpe ble ofret under utskjæringene. Det nærmet seg leggetid, så noen grundige fargevalg ble det ikke tid til. På arbeidsbenken stod det akrylmaling i blått og gull, etter mine siste strøk med penselen, så da var fargevalget gjort. Hun malte flatene og trykket! Det ble så fint. Nå har det hengt til tørk, vært med på skolen og blitt krøllete, og nå venter sommerfuglene bare på å få følehorn. Det må sommerfugler ha, mente frøkna. Jeg fikk likevel gjennomslag for å tørke resten av bildet først. «Og så må navnet mitt stå på!» Det må det, men det kan også vente til følehornene er på plass. Her er det foreløpige bildet. Er det ikke sjarmerende, sånn i sin enkelhet. Kålrottrykk, altså. Hvorfor skal poteten få så mye heder og ære når kålrota gjør jobben like bra, eller til og med bedre?

 

In english

I have a little miss in the house. This little lady came home from school wednesday, claiming to have some kind of homework, that is, not real homework, but her teatcher had said they could do it at home if they were allowed…With me, there is no no-answer when it comes to fun homework! The «homework» was to make potato stamp.  Just a tiny problem occured here…Our kitchen garden has had an unwelcomming guest this year. A rat or two have had a party amongst our potatoes (and carrots as well, Grrrrrrrrrrrrr), so I didn’t feel to keen to use my precious potatoes for stamping. Do we give up the idea there? No, we don’t. We grow rutabagas (or Swede or yellow turnip if that makes more sense) as well. The seed where quite old, so we didn’t expect any of them to germinate, so they grew up just too thight or intimate and developed strange shapes. We have harvested those suitable for food and the weird small ones are left outside. We found a perfect little one, which we cut lengthwise. My daughter then saw it could make a butterfly, so she drew and carved out wingpatterns on the two pieces. I was close to bedtime, so chosing colors was doen by finding those boxes that was left down at my workning table from my last painting. Acryl in blue and gold, no discussion about that (her choice would have been yellow, but that’ll be nex time!). She painted the cut edges and stamped. Three butterflies in  mixed colors. She claimed to make feelers on them, I agreed, but talked her into drying the rest first, painting the feelers on later.  So her is the painting as it is today after beeing brought to school yesterday. Not as flat as i was, but very charming! Why do the potato also get the honor, when the rutabaga can do the job even better?

Ny «må ha» soppfargingsbok / New «must have» mushroom dye book

 

 I går fikk jeg pakke i posen, og den pakken kom fra Sverige! Pakken kom langt raskere enn jeg kunne ha håpet på. Tre dager etter at jeg bestilte den på nettet var altså «Färgsvampar & svampfärgning» i hendene mine. Forfattere er  Hjördis Lundmark og Hans Marklund,  begge erfarne svenske soppfargere. Hans er også biolog, noe som gjør at boka faktisk fremstår som en bestemmelsesbok i tillegg til å være en bok om soppfarging. Boka har ca 300 sider, hvorav 185 av sidene er beskrivelser av ulike fargesopper og hvilke farger de gir. De beskriver ca 100 ulike fargesopper, hvor ca 20 er kjuker of muslinger og ca 20 forskjellige Cortinariusarter. Nå kan jeg bare glede meg til neste soppsesong, for da skal jeg bli en Cortinariusekspert, nemlig!

Bokas første del inneholder sider om historikken til soppfarginga, og du kan lese om hva sopp er, hva fargestoffer er, hva farging er, hvilke fargestoffer som finnes i sopp og fargekjemi. Rødlistearter (trua sopparter) og giftige arter er nevnt spesielt, og det føltes godt for en biolog å se et slikt fokus i ei soppfargingsbok!Hoveddelen av boka er artsbeskrivelser som tar for seg bilder av arten og beskrivelser av den slik at den fungerer som en bestemmelsesbok. Hver art er beskrevet med kjennetegn,utbredelse, vekstsesong,voksested, plukking og rensing. Hver art er merket med hvor god fargesopp den er på en skala fra 1 til 3. De har gjort forsøk  med lysektehet og dette er merket i et system fra 1 til 6. Stort sett er det brukt alun og vinsten  som beisemiddel, noen er også vist uten beising. Boka viser bilde av ulike fargebad med ulik pH der dette har betydning for farga dette setter på garnet. Artene er merket om de er er nært truet eller truet av utryddelse, om de er matsopper eller giftsopper.  Bildene i boka er et kapittel for seg selv. De er delikate, med gode farger og absolutt informative. Jeg synes det er helt greit å  lese på svensk, men selv om du ikke liker å lese svensk er boka informativ nok ut fra bilder og symboler. Hver art er avbildet på voksested og i atelier. Ferdig farget garn er også avbildet, gjerne med flere beiser og flere fargebad. Siste del av boka viser farging av andre fibre enn ull. Den viser ulike metoder for plukking, oppbevaring og hvilke faktorer som kan påvirke fargeresultatet.

Dette er en MÅ-HA-BOK for den som vil begi seg ut i soppfarginga, eller for den som har drevet med dette en stund. Den gir deg basiskunnskapen og litt til, og åpner dørene for en ytterligere eksperimentering med sopp og farger. Jeg sendte en e-post til Hjödis Marklund, og fikk boka i posten tre dager senere. Boka kostet 330 kroner og så kommer porto på 150 kroner i tillegg. Boka er verdt hver eneste krone, så ble du fristet, kan du gå inn på Hjördis egen hjemmeside og bestille boka.

 

I got this book in my mail yesterday! It’s a new book on Dye mushrooms and mushroom dyeing. The book is written in swedish and has the title «Färgsvampar & svampfärgning». It is written by Hjördis Lundmark and Hans Marklund, both experienced Swedish mushroom dyers. The book has almost 300 pages, of which 185 pages of different dye mushrooms and the colors y. There ou get from these. There are about 100 different dye mushrooms, among about 20 different polypores and 20 different Cortinarius mushrooms. Most species are found in Scandinavia, but the book also show some from other parts of Europe, north America and Australia. This is really a must-have-book for the mushroomdyer. Even with no knowledge of swedish language I think this book could be helpfull to all mushroom dyers. It’s informative through photos and symbols, and names are given in latin. That’s even to great help for a norwegian reader!

A description of the book can be  made by separation into three parts. The first part concerns mushroom dyeing history, mushroom knowlegde, you get to know more (at least more than I knew) about dyeing colors and dyeing. This section also gives you knowledge of threatened species, so your dyeing won’t reduce the number of mushroom species we have 🙂 .  The second part of the book are species descriptions, with excellent photos both in nature and in studio. Each species have been dyed with cream og tartar and/or alun mordants, and some are also shown dyed without mordants. Different colors are show if pH has an effect on color, and there are also show gradients from first dyebath to later versions. Ervery species are graded for their suitability as dyeing muchrooms, and the color fastness are judged by a 1 to 6 value system.  The last part of the book is devoted to dyeing of other materials than wool, how to collect and prepare mushroom for dyeing.

Did this reading make you long for getting your hands on this book, visit the homepage of the author, and you will find an e-mailadress to Hjördis.

African Touch

Der det er plass til garn er det plass til mer skjøre ting også – garn er nemlig utmerket til emballasje. Kjekt å huske på, for da er det bare å kjøpe en liten knuselig gjenstand, og så er det rett og slett nødvendig å handle litt mer garn 😉 Gjenbruk, vet du, først emballasje, deretter ren nytelse gjennom lukt, berøring og planlegging, så gleden av å ha garnet på pinnene, og så kommer bruken og evt gjenbruken etter det igjen. Garn er altså et fantastisk produkt. Nå var det ikke mye african touch over dette. Men, det ligger en butikk i København (og en i Stockholm) som heter African Touch. Denne ligger like nordvest for Nørrepost stasjon ( ikke langt fra Uldstedet om er på vei dit). Jeg skulle jo ikke tatt fly til København, tenkte jeg da jeg kom inn i den butikken. Det var virkelig essensen av Afrika. Selv har jeg hovedfag  i biologi fra Madagaskar og ett steg inn i butikken så var jeg tilbake der nede mentalt. Jeg kjente stemningen og luktene igjen, selv om jeg befant meg i Danmark og slett ikke i Afrika. African Touch selger keramikk, tekstiler maskintrykte, handmalte og potettrykket, sjokolade, lys, bastkurver, trefigurer, noen møbler og mye mer. Afrika, og da særlig Madagaskar er for meg kilden til gjenbruk. Det er mennesker som lager vakre, kunstferdige produkter der av hva som helst. I denne butikken selger de blikkboksbiler fra Madagaskar – lekebiler lagd av tomatemballasje, oljekanner eller hva det skulle være, de selger fat og skåler laget av ledningsrester og småmøbler av brukte jernbanesviller i teak. Butikken virker å ha et bevisst forhold til tropisk trevirke, og det lille andre de selger av møbler fra regnskogstrevirke skal visstnok komme fra godkjent og sertifisert skogsdrift i Zimbabwe. Utenom Zimbabwe og Madagaskar kommer varene fra Kenya og Sør- Afrika. Det er små foretak og ingen mellomledd mellom produsent og butikken, så har kan man handle med god samvittighet og vite at det ikke er noen fordyrende mellomledd – det er butikken og produsenten som får fortjensten. De henter varene selv og frakter de nordover i kontainere. Jeg tror de selger varene fra nettsiden sin (svensk hovedside) også, ettersom det ligger ute en del priser og bilder av produktene der.  Jeg falt for et sett med keramikk fra Zimbabwe, men turte ikke ta sjansen på for mye keramikk i bagasjen. Fire små skåler fikk likevel være med som forsøkskaniner.  Her passer de på noen nusselige små knapper jeg kom over på Sommerfuglen.

De hadde knapper på African Touch også…, og da selvsagt med afrikanske dyr. Måtte bare ha disse, men de hadde et helt stativ fullt med lekre knapper i keramikk, lagd i Sør Afrika. Minstemann hjalp meg å pakke ut, og han sa » Vær så snill Mamma, kan du ikke strikke meg noe med den boffelen på». «Bøffel, lille vennn». » Nei, jeg  vil at den der skal hete Boffel» svarte gutten. Sånn blir det. Han skal få noe med «boffelknapp» på.  Disse knappene viste han stolt frem til sine storesøsken som tvert hev seg på bølgen. Da blir det elefant til storebror og leopard til storesøster. Så populære knapper har jeg ikke hatt før! Lurer på hva jeg skal sette dem på? Forslag?

 

 

Tørka frukt med tynne utskjæringer – jeg synes disse har en herlig farge. Frukten kommer fra treet  Strychnos spinosa og kalles også Monkey apple. Diameteren på en frukt er 10-12 cm.

 

 

 

 

Noen tekstiler fikk også bli med hjem. Først et bilde i potettrykk. Her er et lite utsnitt av bildet, Guinea fowl, er hovedmotivet.

 

 

 

 

 

Jeg aner ikke hva jeg skal bruke min meter med elefantstoff til, men det var så fristende at jeg bare mått ha med en lite meter hjem. Godt å ha noe en kan gruble på? Ikke sant?

 

 

 

In english

In Copenhagen,just across the street north west of Nørreport station lies this adorable shop, called African Touch. They buy the products direkty from the producer which lower the prices on excellent products at same time as the producer and the shop both get well paid. The shop brings the products from Africa to the shop by them selves as well. Zimbabwe, Kenya, South Africa and Madagascar are the main countries they get the products from. I’m a biologist with my master degree on deforestation of Madagascar. Taking one step into this shop, was to take a dive into african passion and crafts, and I actually felt the smell of the madagascar markedplace come into my head as I entered the store even if it was not there. Pay this shop a visit next time you are in Copenhagen og Stockholm (the owners live and has a shop there as well). The photos can speak for them selves I think, they show what I brought back home from this store.

Med i kofferten fra København var…/ Brought home from Copenhagen were…

masse spennende saker.  Jeg trives ikke i motebutikkene på Støget, så det er ikke der du finner meg på handletur i København. Du vil neppe finne meg på Strikkeboden, som ligger i Krystalgade, heller. Den var fristende utenpå, men like fristende inni som en sur plomme.  Bak disken her var det en uhøflig dame som ikke var det minste interessert i verken å selge eller snakke om garn. Merkelig oppførsel når man arbeider i en garnbutikk spør du meg. En annen potensiell kunde kom også inn i butikken mens jeg var der. Den dama fikk samme behandling som meg og forlot butikken raskt.  En tredje dame var innom og spurte om åpningstider og fikk bekjed om at det stod på døra, hvorpå kunden svarer at det står 11 på døra og at klokka nå er kvart på elleve. Dama bak disken svarer da at hun åpner når det passer henne. Og det var ikke sagt med et smil om munnen. Jeg gikk like etter, uten å legge igjen en eneste dansk krone. «Hvilket garn er dette? » og » hvilken produsent er dette fra?»  Svaret var at garnet hang der, og jeg kunne se selv. Det nevnte garnet var fristende, men  umerket, og det var i grunnen årsaken til at jeg spurte…Nei, takke meg til blide damer eller menn som tar seg bryet med å selge garnet de har i butikken sin. Vil man ikke selge garn , så selger man ikke garn. Sånn er det med den saken.

Skal du kjøpe garn i København, eller bare nyte synet eller lukten av garn, så vil jeg heller anbefale «Uldstedet» i Fiolgade og «Sommerfuglen» ved Vannkilden. Begge garnbutikker med god service, godt garn å ta på, lukte på og kjøpe med seg.  Ta gjerne turen innom der om du skal til byen. 

Ruzickagarn fra Marl & Knops solgt  i poser med 4 farger, med 100g av hver for ca 300 norske kroner, det kunne jeg jo ikke la gå fra meg. 

 

 

 

 

Garnet fra Isager fristet også. Jeg har ikke prøvd garnet før og kjøpte med meg to 50g hesper med Tvinni ullgarn, og en hespe alpakka. Alpakkagarnet kjøpte jeg sammen med mønsteret Clara designet av Karin Vestergaard Mathiesen. Tenker det blir dattera mi som nyter godt av dette mønsteret…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noro kureyon har jeg heller ikke prøvd, så det ble med ett nøste av det  i røde og brune toner. Tror jeg må være i høststemning når jeg ser hvilke farger jeg har fått i handleposene mine…. Det ble også med et nøste Noro Kureyon sokkegarn i beige og brunt. Ingen klare planer for dette garnet, men fargene er så lekre at det enn så lenge kan brukes til å se på! 

 

 

 

 

Man skulle kanskje tro at det var nok, men det var det ikke. På Sommerfuglen hang «Topstykket» til Geisk utstilt og da var det ikke annet å gjøre enn å hente ned en pakke med blått garn og mønster fra hylla. Om ikke annet, så ble det mer fargerikt i garnposene mine… 

På Nørrebro kom jeg over et lite funn av en butikk. Den het «Husflid» og må avlegges et besøk! Dessverre hadde jeg mannen på slep da jeg kom over denne butikken som ligger i Blågårdsgade. Dette er hans beskrivelse av butikken » Hva skal man si? Det er jo interessant å se en butikk som selger solbleika putevar i grelle mønstre fra 70-tallet til ekstreme priser!» Han om det… Sett med mine øyne var butikken fylt med tekstiler fra 70-tallet, garn fra 70-tallet, strikka pledd og genser fra 70-tallet, knapper fra 70- tallet, redesign med utgangspunkt i materialer fra 70-tallet. Med andre ord 70-tallet var i denne butikken, 70-tallets husflid. Jeg har definitivt sansen for 70-tallet, men kan styre mine lyster for 80-tallet, så denne butikken var egentlig perfekt for meg. Dessverre var altså min bremsende halvdel med og kofferten var allerede på vei til å bli en trussel for bakkemannskapet på flyplassen, så jeg begrenset meg til en heklekrok og noen handmalte knapper fra Praha. Butikken skulle utvide med nettbutikk etterhvert, så jeg trøster meg med det inntil videre.

 

Tror du kofferten min var tom nå? Neida, slapp bare av – jeg reiser da ikke med fingerbøllkoffert. Resten av innholdet i kofferten pakkes snart ut her.

 

In english

…lots of delicious yarn and other treasures.  I’m not to be found in the main fashion street Strøget, neither in the yarn Shop » Strikkeboden» in Krystalgade. The woman working in that shop was neither interested in talking about yarn, not to sell it. She hardly answed me or the other costumers, all three of us left the shop empty handed. No surprise regarding her behavior, so I won’t recommed this shop! On the other hand, Uldstedet in Fiolstrædet and Sommerfuglen by Vannkilden are both highly recommended. Helpfull ladies both places who obviously took interest in both costumers and yarn! I baught lots of delicious yarns shown in the photos above, Noro kureyon, Geilsk, Isager, both wool and alpaca and Ruzicka.

At Nørrebro, passing St.Jørgen søer northwest of center Copenhagen, I found a treasury of a shop; Husflid. In this shop a women sells the 70-ties, that’s it really. She   sells reclaimed crafting items, equipment, yarn, clothes, bed linen, buttons and more, everything from the 1970-ties. I just loved the store, but unfortunately I was dragging my husband around by the time I can over this shop. He acts as an effective brake on my creditcard. He just couldn’t se the point of selling » overpriced bleached bed linnen form the 70-ties in horribel patterns», as he claimed from the doorstep. I’ll exuse he’s  stupid behaviour because he was carrying all my bags already full around the city…He really does not know how to see a treasure even if it is right before his eyes. I got my hands on some handpainted buttons from Phaha before I had to leave this little pearl. This shop was planning to get webshop as well, so now I just cross my fingers and wait. What comes first? A new trip to Copenhagen or the webshop? Huslid is the name – pay the shop a visit!

Do you think my bags are empty know? Oh now, they’re not. I’ll be back to unwrap some more treasures!

Nytt skjørt av gammel jakke / New skirt out of an old cardigan

Jeg har fortsatt på de ermene jeg hadde sprettet av en strikket cardigan jeg fant på Fretex. Ermene hadde en håpløs fasong – de var korte og svært brede. Dessuten var ryggstykket og frontstykkene strikket med enkelt garn og med mønsterstrikk, mens ermene var strikket i dobbel garn av to ulike farger, hvorav bare den ene gikk igjen i resten av jakken. Dermed måtte det ermene skille lag med resten og de har nå fått et nytt liv som skjørt til jenta mi. Jeg hadde planer om å runde av skjørtet slik at fasongen ble mer typisk, men jeg tenkte å sy delene sammen først og så prøve lengda på skjørtet i forhold til jenta. Nå har jeg en bestemt liten frøken. Jeg skulle til å merke av det som skulle klippes av, men fikk klar beskjed om at det var kult med spissene foran og bak, så de fikk jeg ikke klippe vekk! Derfor har skjørtet ponsjofasong og hadde ermene vært noe lengre, så hadde nok resultatet vært ponsjo og ikke skjørt…Jenta er fornøyd med nytt skjørt og det passer dessuten godt ssammen med  den nye lua hennes! Starten på dette prosjektet finner du mer om her.

 

In english

Finally I found time to finish this redesign skirt for my daughter. It’s made from the sleeves of a cardigan. The cardigan was found at the Goodwill,  and had a strange appearance. Firstly the front and back parts of it were knit using one tread, the sleeves were knit using the yarn double. And asecond mixing in a lighter green in the arms not found at the rest of the cardigan. They were of the same reason very stiff compared to the loosely knit main parts. I cut the two roundknit pieces, and sewed them together. I had plan to round off the skirt to a more ordinar fashion, but my little daughter insisted on keeping the pointed ends in front and back. The beginning of the process is found here

Sopp på glass /Mushrooms in the jar

 

Her ser dere hva jeg har gjort med noen av soppene jeg plukker med meg. Jeg stapper soppen på glass, heller kokende vann på og setter lokket godt på. Noen tilsettes eddik og noen tilsettes ammoniakk og de nydeligste farger tyter ut av soppene. Noen sopper legges til tørk, jeg er tross alt på forsøksstadiet, så her tester jeg ut både hva som fungerer for farginga og hva som fungerer for meg.  Cortinariusene jeg har plukket er jo kjente fargesopper, men en del av de andre er mer eksperimentelle arter innen soppfarginga. Jeg trenger å lese enda mer om dette kjenner jeg, så her er det bare å skaffe seg relevent litteratur. Har noen noe å anbefale, så setter jeg stor pris på tips både til nettsider og bøker. Garnprøvene mine her er beiset med vassarve, noe jeg fant skrevet i en eller annen kilde jeg dessverre ikke husker… Det ser ut til å fungere, men trenger helt klart mer utprøving sammen med andre beisemidler, og testing av lysekthet, men sammen med mitt ubeisa garn var det klar forskjell. Soppfarging og plantefarging er jo en ideell hobby for en biolog og kjemiker – nå gjelder det bare å anskaffe seg store mengder hvitt og lyst grått garn. Og der dukket det jo opp enda flere testfaktorer: GARNTYPER, FIBERTYPER, GARNTYKKELSE,MASKINSPUNNET,HANDSPUNNET.  Her er det masse kos å se frem til. I mellomtiden er det bare å nyte fargene:

 

 

 

 

…også er jeg jo litt sær da. Mens andre plukker fin og frisk sopp, så går jeg ikke av veien for å teste noen markspiste også. Og er de ikke gufne når de plukkes, så blir de det etter litt lagring. Her har mannen min bidratt med merking av glass

 

In english

This is how I prepare my mushrooms for dyeing. Most end up in a jar covered by boiling water, some are left on newspaper for drying. I’m still in experimenting, so I see posibilies everywhere. I add vinegar and ammonia to some jars, and the most beautiful colors appears right before my eyes. So far I have just to look foreward to test this in combination with different premordants. And as I spreak, I realize I could try with all sorts of fibers, gauges, machine or homespun yarn. I just can’t wait to get further on my in my testing! On the two last photos, my extreme creativity and biological mind comes into view: this is a Boletus, already found by lots of worms…My husband has put a label on this jar » Discusting Boletus»